Dagbladet vil ha mer sensur
Norske soldater i Afghanistan falt i et bakhold, nyttårsaften. Dagen etter fikk jeg gjennom en kontakt i forsvaret tak i videobilder som soldatene selv hadde tatt. Enkelte soldater bærer nå kameraer på hjelmene sine. Hensikten er å dokumentere og lære.
Noen i forsvarsledelse eller i den politiske ledelsen, jeg vet ikke hvem, vurderte å holde deler av disse opptakene tilbake. Kampen på liv og død hadde vart i syv timene. Det var rimeligvis adrenalin og stress, frykt og innbitthet, før de norske soldatene klarte å sikte inn en Carl Gustav rekylfri kanon. Den sendte en granat som detonerte rett over opprørernes stilling og sendte en dødelig skur av kuler. I det øyeblikket det går opp for de norske soldatene at de har fått inn en fulltreffer hører vi på opptaket at en norsk soldat roper "lekkert!", antagelig i lettelse. Der og da dør det trolig flere opprørere.
Sånn er krig.
Det var nettopp lyden av dette ropet som uroet noen i ledelsen av forsvaret. Hva ville nordmenn tenke om soldatene dersom dette ble vist? Kunne seerne forstå det presset en soldat var under? Kanskje det beste var å ta bort klippet, eller kanskje bare fjerne lyden?
Jeg forklarte min kontakt i forsvaret at for TV2 måtte det være alt eller ikke noe. Dersom de fjernet deler av lyden eller klippet bort skuddet, så ville det være manipulasjon. Min kilde var hjertens enig. Han er en gjennomført profesjonell, hederlig statsansatt, oppriktig opptatt av informasjonsplikten sin. Vi har diskutert grensegangene mange ganger. Jeg kan forstå at det er situasjoner hvor vi skjuler identiteten til spesialsoldater (FSK) eller lar være å røpe operative detaljer som kan sette liv i fare. Men vi er begge enige om at det aldri kan komme på tale å klippe bort ting bare for å få krigen til å fremstå som noe penere enn det den er. Bare politiske tosker mener slik...
Politiske tosker som Dagbladet. På lederplass søndag etterlyste Dagbladet åpenbart mer sensur! Avisens linje her er så vanvittig at den bør studeres, sitat: "Nå er det kanskje forståelig at en norsk soldat reagerer med et slikt utrop i en dramatisk situasjon, men det er desto merkeligere at Forsvaret - som kontrollerer det meste av nyhetsformidlingen rundt det norske militære nærværet i Afghanistan - lot dette slippe igjennom. Dette var ikke lekkert, det var ekkelt", sitat slutt. (ikke på nett)
Hvorfor refser Dagbladet Forsvaret fordi de "lot dette slippe gjennom"? En teori er denne. Dagbladet er en regjeringsvennlig avis med tidvis sterke sympatier med SV. For SV er krigen de fører i Afghanistan ubehagelig. Men derfra til at det nå er Dagbladets politiske linje at forsvaret bør bli strengere med hva de slipper gjennom av bilder til offentligheten, er et brudd med avisens liberale historie. Jeg har aldri hørt om noen seriøs uavhengig avis, noe sted i noe fritt land, som etterlyser mer manipulasjon av bilder de får fra det militæret under en krig.
Det avisen etter min mening, heller burde tatt opp, er det vi ikke får se. I dette tilfellet varte kampene i syv timer. Vi har bare sett et drøyt minutt med film (som fulgte en intern militær rapport hjem til Norge). Jeg har ingen grunn til å tro at forsvaret har manipulert oss, slett ikke, men det er bare å konstatere at det er syv timer vi ikke har sett. En dag kan det jo være at forsvaret fimer hardt skadede eller døde mennesker. Det vil være enda mer ekkelt, men det er altså krig.
Det pågår naturligvis, en kontinuerlig debatt i ledelsen av Forsvaret om hvor langt de skal gå i å slippe ut bilder. De som jobber for mer hemmelighold, kall det gjerne manipulasjon, kan nå smelle Dagbladet i bordet til støtte for sitt syn. Det bør de ikke få lov til. Dette bør Dagbladet rydde opp i.
Permalink
Del med andreHva vil du spørre Obama om?
President Obama vil ikke holde noen stor pressekonferanse mens han er i Oslo. Men et par spørsmål vil det være mulig å putte inn i løpet av dagen.
Listen over gode spørsmål er lang. Men når mulighetene er få, hvilket spørsmål skal vi da velge?
Å formulere et godt spørsmål er hakket vanskeligere enn mange kanskje vil tro. Spørsmålene må ha mer substans. Det er heller ikke noe stort poeng å spørre Obama om ting han uansett tar opp i talen sin, det blir lett gjentagelser og bringer oss ikke videre. Det bør handle om noe vesentlig, ikke om detaljer.
Da må spørsmålene være korte, poengterte og gjerne kritiske.
Men hva? Hva vil du ha svar på? Hvilket spørsmål vil du at vi skal stille til Obama? Legg gjerne inn forslag under her.
Hvordan ødelegge innvandrere
Dagbladet debatt 15. aug 09
Dersom det er sant at det er et godt liv å leve av trygd, hvorfor sier ikke Marte Michelet da opp jobben sin i Dagbladet og blir klient?
Svaret er enkelt. Hun betrakter arbeidet som et stort gode. Slik er det også med innvandrere. Alle mennesker ønsker å legge seg om kvelden med vissheten om at de har gjort et dugelig dags arbeid. Jobbet for føden. Det har med selvrespekt å gjøre. Den som er i jobb kan se fremover og skape seg et rikt liv. Den som er arbeidsløs, derimot, brytes ned i mismot. Ekstremister, både på høyre- og venstre side, tar feil, når de som Marte Michelet tror at innvandrere synes det er ok å leve av trygd.
Marte Michelet har i to artikler i Dagbladet kritisert meg for boken "Innvandrernes supermakt". I boken skriver jeg at folk som har tatt seg frem rundt halve jordkloden er modige og driftige mennesker med ekstraordinære krefter. De er utmerket i stand til å ta vare på seg selv, bare de får muligheten. Se på USA. Det er en nasjon bygget av lutfattige innvandrere. De har ikke bare overlevd. Sammen har de reist en supermakt.
Michelet avfeier det amerikanske systemet som "brutalt" (Dagbladet 13. august). Hun hevder at jeg i boken vil at Norge skal kopiere USA ved at "nyankomne til landet blir overlatt til å klare seg selv". Eller; "kastet ut på dypt vann med en gang". For det første blir ikke flyktninger overlatt til seg selv i USA. Hadde Michelet lest boken som hun kritiserer, hadde hun sett at to kapitler handler om hvordan frivillige organisasjoner på oppdrag fra det offentlige, guider de nyankomne inn i det amerikanske samfunnet (s. 97 f.eks). De gode resultatene i USA tyder på at flyktninger gjennomgående blir bedre tatt vare på i USA enn i Norge. Ikke av kommunalt ansatte flyktningkonsulenter som går hjem klokken 16, som i Norge. Men av frivillige amerikanere som har forpliktet seg til å vise flyktningene vei. Den veien går via jobb.
Samme dag som Michelet forsvarte den norske velferdsstatens glimrende resultater, kom Arbeids- og inkluderingsdepartementet med en ny rapport om somaliere i Norge. Bare 35,7% er i arbeid (mot 71,6% i resten av befolkningen). Årsakene er komplekse, men rapporten viser at det ofte ikke lønner seg for somaliske foreldre med mange barn, å være i jobb. Trygdene og sosialhjelpen er til overmål ordnet slik at ektepar oppmuntres til å skille seg. Jo mer ødelagt familien blir, jo mer penger kommer det naturligvis inn. Systemet Michelet priser, er en felle. Det har den perverse effekten at somalierne nå er den gruppen i Norge som har den høyeste andelen alenemødre. Å være aleneforsørger er i lengden den sikreste veien til fattigdom.
Så hva kan vi gjøre? I USA har en innstramming og justering av trygdene ført til at mange har gått ut i jobb, og dermed steget i inntekt. Michelet påstår at jeg i boken tar til ordet for å gjøre det samme i Norge. Det er ikke sant. For å sitere boken (s 168) "Personlig liker jeg dårlig tanken på å kutte overføringer til barnefamilier, min favoritt er isteden å kappe radikalt i skattene for dem som tjener aller minst. Da kan det igjen bli lønnsomt å jobbe", sitat slutt. Tilsvarende har jeg sagt til Aftenposten i sommer. Dette gjentar jeg hele tiden. Michelet klipper og lyver, rett og slett, når hun påstår at jeg skifter mening.
USA tar i mot et stort antall forkomne flyktninger som er så langt nede at ingen andre land slipper dem inn, heller ikke Norge (se for eksempel bantusomalierne). Det er i det hele tatt mye her i verden som er stikk motsatt av det Michelet tror. Selvfølgelig er det riktig at en analfabet med språkvansker ikke får de best betalte prestisjejobbene i USA. Heller ikke i USA er det lettvint å være flyktning. Det krever hard jobbing. I oppvasken på et hotell for eksempel, i en hamburgerrestaurant eller som landarbeider. Michelet kaller dette for "drittjobber med drittbetaling". Det er dette nedlatende blikket som er problemet. Michelet viser forrakt for hederlige folks ærlige arbeid.
Innvandrernes supermakt
9
Aftenposten og nazismen
5
Blir man kommunist av å se NRK barne-tv?
4
Obama formelen
1
Valgvake i mørke
1
Uten manus -- i tre sekunder
3
Bak Obamas fremgang; en boligkrise
Halloween i Las Vegas
Tapte - talte - vant
2
Lurte klima-journalister
Skål for en kaldere verden
Varmer solen ?
Er noe viktigere enn klima?
1
